The Republican Partys nominasjonsvalg: South Carolina
Nominasjonsvalget tilspisses stadig og denne gangen ser Newt Gingrich ut til å bli en utfordring for favoritten Mitt Romney. Resultatet er som følger:
Newt Gingrich: 40%
Mitt Romney: 28%
Rick Santorum: 17%
Ron Paul: 13%
Årsakene til valgresultatene har vært spekulert i etterkant. Mange mener at Newt Gingrich har strategisk nok satset mye av sitt skyts der borte. Han har selv uttalt at South Carolina «er hans andre hjem» og hans tilsynelatende skamløse publikumsfrieri har kanskje skaffet ham stemmer. Men likevel tror flere at Mitt Romney kan til syvende og sist bli den som utfordrer Obamas planer om en ny fireårsperiode i Det hvite hus. Stipendiat Hilmar L. Mjelde ved Institutt for sammenlignende politikk ved UIB påpeker at Romney kan vinne på grunn av at han har det mest profesjonelle valgkampapparatet, og at Gingrich satset mye her. Det kan nok stemme, men en ting som er verdt å merke seg er delstatens historie og konfliktlinjer som kan ha skapt en politisk kultur som kanskje kunne ha påvirket valgresultatet uansett.
South Carolinas politiske historie har vært like dyster som den er interessant. Delstaten var den første som meldte seg ut av Unionen da det ble klart at slaverimotstanderen Abraham Lincoln ble USAs president og var en aktiv støttespiller til Konføderasjonen under borgerkrigen. South Carolina var sågar selv lite villig til å innføre rasevennlige lover selv etter sørstatenes kapitulasjon og seier for nordstatene. Landet har kontroversielt nok fortsatt å la Konføderasjonsflagget (også kjent som Sørstatsflagget) vaie over offentlige bygg inntil så sent som i år 2000. Landet er også blitt boykottet av borgerrettighetsorganisasjonen NAACP (National Association for the Advancement of Colored People), og har vært det siden. Slik sett er en dyp konfliktlinje spørsmålet om rase. Likeledes er landet også kjent for reguleringer av alkohollovgivning, men forbød ikke all alkoholssalg såfremt det ikke ble solgt fra statlige vinhandlere.
Hvordan kan dette være en stat Gingrich vant en stor seier? For det første kanskje hans tøffhet og tidvis uforsonlige linje mot minoriteter. Newt Gingrich har selv kommet med tøff retorikk ovenfor muslimer, noe som lett kan fenge delstater med rase som en av de største konfliktlinjer. Så dermed kan det være lett å satse mye her. Slik sett kan det også gjøre det vanskelig for anti-regulatoren Ron Paul å få fotfeste der, siden de åpner for visse reguleringer (hvis man regulerer på den «riktige» måten). Mitt Romney har kanskje det mest profesjonelle valgkampapparatet, og han kom på annenplass i nominasjonsprosessen. Slik sett kan han med det oppveie Gingrichs popularitet her.
Hva sier dette oss?
Det sier oss at Gingrich tydeligvis har lagt en annen strategi enn Romney. For der hvor Romney scorer med å ha kontroll over de mest profesjonelle valgkampapparatet, så vil kanskje Gingrich (og kanskje de andre) bli mer tvunget til å finne sine «nisjestater»: Stater hvor konfliktlinjene taler til deres fordel som igjen de kan vinne på som Romney taper på. Man skal aldri undervurdere lands og ( i dette tilfellet) delstaters konfliktlinjer. For konfliktlinjer avgjør til syvende og sist politikken og seieren kan dermed avgjøres av politikernes evne til å tilpasse seg disse. At Ron Paul har kommet dårlig ut er ikke overraskende, men hvorfor har ikke Rick Santorum scoret på dette? Kanskje at han har kommet i Skyggen av Gingrich som virkelig har lagt seg i selen for å utfordre Romney.
Men man kommer ikke utenom ulike strategier. For etter mye drittkampanjer seg imellom, har Gingrich også benyttet anledningen til å vende skytset bort fra sine rivaler i samme parti og rette det mot den som blir presidentkandidat skal utfordre: Nemlig Obama. Gingrich selv sa i en debatt at en ny periode med Obama vil radikalisere amerikansk politikk ytterligere, og gjøre byråkratiet «sosialistisk etter europeisk modell». Slik sett kan dette tyde på at Gingrichs ambisjoner er blitt såpass sikre at han våger å starte kampanjen mot Obama nå – selv om seieren er langt fra sikker. Slik sett kan denne retorikken gjøre ham mer til en kandidat enn andre – som kanskje har vært mer opptatt av å rakke ned på hverandre.
South Carolina har endt i Newt Gingrichs favør, men kan hans nye strategi overvinne Romneys enorme valgkampmaskineri og gjøre statsviter Stein Rokkans ord «stemmer teller – ressurser avgjør» til skamme? Den som lever får se, men det viser en ting: at i nominasjonsprosessen kan alt gå an!
