Det har stormet rundt olje – og energiminister Ola Borten Moe (Sp) etter at han overrasket både miljøvernorganisasjoner, regjeringskolleger og egne partifeller etter sine uttalelser om at energi – og miljøverndebatten kun går på miljøvernorganisasjonenes premisser, og savnet flere stemmer i debatten. Og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Bellona-marskalk Frederic Hauge har æreskjelt ham på det groveste. En hardt presset kristin halvorsen brukte hersketeknikker ved å stemple ham som «fersk» og Sp i Bergen nektet han om å komme til dem i valgkampen. Tross at ordbruken har vært skarp fra Borten Moes side, så påpeker han faktiske mangler i olje-energidebatten som lenge har gjort debatten unyansert og lite løsningsorientert.
Men jeg vil også påpeke en viktig ting. At oljenæringen og fiskerinæringen har begge god plass i Nord-Norge. Oljenæringen er blant de beste innenfor sikkerhet i forhold til miljøhensyn og hensyn til arbeidssikkerhet.
I forrige innlegg oppsummerte vi mye av oljeeventyrets politiske tematikk, men i dette oppfølgende innlegget går vi nærmere i sømmene på hele eventyrets historie og funksjon i et norsk perspektiv. Artikkelen er skrevet i samarbeid med gjesteforfatter Dag Fredrik Vold.
Den siste tidens store debatt rundt olje- og gassvirksomheten i Lofoten og Vesterålen har kapret mye av mediebildet, men i denne drøftelsen velger undertegnede å se på bakteppet til den store politiske saken – olje, et eventyr og en akilleshæl av en stor dimensjon!