Being a human can become a blurred concept as a result of technological and biological advancements. Under the concept of cyborg, the boundary between man and machine is getting blurred. Similarly, in the movie Rise of the Planet of the Apes, the boundary between apes and humans was getting blurred as apes were becoming more human-like.
One can wonder whether humans should be characterized by their physical tissue or the capabilities of their brains. The apes in Rise of the Planet of the Apes actually had brains very similar to those of humans including the ability to express emotions. Machines, for example those in the movie Blade Runner, was equipped with the exact same physical tissue as humans, but their brains differed in the way that it was not able to express any emotions.
This leads to the conclusion that maybe the sensation of emotions and the ability to abstract thinking is what makes us human, and that the boundary between humans and other species or machines should be drawn here.
I disse dager hvor Margaret Thatcher er aktuell som hovedkarakter i filmen «The Iron Lady», tenkte jeg det kunne være interessant å ta en titt på en film fra hennes samtid. Dette er en tekst om filmen «Meantime» fra 1984 av den anerkjente britiske regissøren Mike Leigh. Anbefaler selvfølgelig alle å se filmen. Spesielt de som er interesserte i den britiske sosialrealismen (eller kjøkkenbenkrealismen). Dette kan for øvrig sies å være gjennombruddsfilmen til Tim Roth (som den innadvendte Colin). En meget ung Gary Oldman er også å skue.
Det er utrolig vanskelig å lage en rangering over de beste filmene fra en gitt sjanger. Uansett, i denne todelte listen vil undertegnede prøve.
”Er – no, they don’t”, said Harry. ”They think I’m a waste of space, actually, but I’m used to-”. “I don’t think you’re a waste of space.” If Harry had not seen Dudley’s lips move, he might not have believed it.
Med «Max Manus» introduserte Hollywood-regissørene Espen Sandberg og Joachim Rønning seg virkelig for det norske publikummet. Filmatiseringen av den norske motstandskampen sett igjennom øynene til Max Manus ble en braksuksess, og skapte en folkevandring til kinoene. Denne suksessen fra en norsk produksjon er nok bare rivalisert av Ivo Caprinos «Flåklypa Grand Prix».
Det er kanskje ikke derfor veldig overraskende at radarparet (Norges svar på Coen-brødrene?) velger å forflytte seg til en annen stor nordmann, nemlig arkeologen, forfatteren og eventyreren Thor Heyerdahl i sin neste og pågående produksjon «Kon-Tiki«.
WP Cumulus Flash tag cloud by Roy Tanck requires Flash Player 9 or better.