Selv om enkelte av Hitlers og Pinochets agitatorer har tilhørt en blokk farget i blått, har da tåpelighetene deres ingenting med meg å gjøre.
Twitter er ikke bare en kilde til viktig og uviktig underholdning eller vittige og uvittige one-linere, det kan også frembringe noen grå hårstrå i alt for ung alder. Denne uken snublet jeg over en lenke til et blogginnlegg av samfunnsgeograf og sekretariatsleder i SVs stortingsgruppe, Thor Egil Braadland. Umiddelbart kan man begynne å lure på om innlegget er forfattet noen år tilbake, midt i all forvirringen som oppsto da det vi senere har døpt ”finanskrisen” begynte å skrape rundt hushjørnene. Men nei. Som seg hør og bør på en operativ blogg: Innlegget er ferskt. Og her kan man lese mye rart, blant annet: