”Første-e ma-i er vi så gla’i…”. Nei vent? Det var 17. mai som var den felles festdagen her til lands. Til 1. mai må vi nøye oss med å høre at de bundne treller skal opp til kamp.
I dag er dagen da arbeidere eller wannabe-proletarer går i tog med svære bannere der hat-slagord mot næringsliv, støtte til diktaturer og annet står i fokus. Men et spørsmål må være om denne dagen har utspilt sin rolle?