Studielån til besvær

Jeg vil kalle meg heldig som har muligheten til å kunne få studere i Norge, hvor vi har gode stipendordninger. Når jeg nå sier gode stipendordninger, mener jeg i forhold til andre land, ikke nødvendigvis i forhold til innbyggertall og økonomi i dette landet.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er bare 6 prosent av dagens studenter helt uten yrkesinntekter. (02.03.2011)
SSB viser med dette at studenter er helt avhengige av en deltidsjobb eller to for å få hjulene til å gå rundt. Noe som er veldig trist, med tanke på at dette går ut over høyere utdanning i Norge over lengre tid. Jeg synes det er veldig rart at stipendet ikke blir utbetalt i juni, som er en måned hvor de aller fleste fortsatt går på skole, og som gjør at mange blir nødt til å jobbe mye i tiden før og under eksamen.

Jeg brukte store deler av den tyngste skolemåneden mai, på å jobbe på min deltidsjobb. Dette for å kunne overleve i juni når stipendet ikke kommer, og du sitter der med husleie og telefonregninger som ikke kan betales. Dette går ut over utdanningen og karakterene jeg som elev får. Det kan godt være at det bare er jeg som ikke er en så god student som jeg tror jeg er, men sånn stipendordningen er lagt opp i dag så tror jeg faktisk at jeg har litt rett i det jeg sier!

Flere av mine medstudenter er enig i at studielånet burde fordeles bedre, og at man til nød fikk et litt mindre startstipend, for å kunne få stipend også i juni. Det er også et faktum at det er dyrere å studere og bo i større byer som Oslo, Bergen og Trondheim sammenlignet mot f.eks Volda. I Volda kan man bo på en hybel for anslagsvis 2500 kr, og da sitte igjen med 4300 av stipendet. Dette er en sum man kan leve på, og derfor vie all sin tid til studiene. Det er derfor kanskje et forslag å justere størrelsen på stipendet ut ifra hvor i landet man studerer. Noen vil kanskje da stille seg spørsmålet om det ikke blir mindre attraktivt å studere i distriktene, men jeg tror at studentene selv vil se at man sitter igjen med omtrent like mye til overs etter boutgifter etc.


Jeg har nå nettopp avsluttet en to måneders lang skoleferie og sitter i en studentbolig i Oslo og bekymrer meg for om pengene strekker til denne måneden, etter en uventet høy telefonregning. Jeg klarer ikke helt å slappe av fordi jeg vet at oppvasken må tas, at klær må vaskes og en sunn middag (helst) burde inntas. Alt jeg har er billignudler, ketchup og 13 tomflasker.
Jeg bruker fem minutter til å tenke på hva jeg skal bruke de 13 kronene på. Skal jeg kjøpe hvitløksbaguetter for å sprite opp middagen? Eller kanskje Zalo er mer nødvendig? Egentlig kunne jeg ha gjort hva som helst for en kald cola, men vekta er ikke helt på min side den heller, og brusinntaket må kuttes ned. Skal ikke være lett!

Nå som sommereventyet er over, er det nå en ny kamp med Lånekassen for å overleve. For å få penger, må jeg ha et gjeldsbrev sendt fra Lånekassen til skolen, signere det og sende det tilbake. Gjeldsbrevet skal ligge på min skole, tidligst første skoledag. Om jeg er så heldig at gjeldsbrevet ligger der allerede første skoledag, er det kanskje snakk om en til to uker før jeg får stipendet. Det vil si månedsskiftet august/september.

Og som om ikke dét var nok, så får jeg en konstant påminner hver gang jeg går forbi sigøynere som har mer penger i koppen enn jeg har i lommeboka.
Jeg går inn i det nye skoleåret med 943 kr og 12 øre. Det skal dekke bøker, fadderuke og nytt skolemateriell. Stipend, Where Art Thou?


  • gjest

    Vet ikke om jeg har misset det, men har du jobbet i sommer?

  • Brynjar

    Helt enig i at dagens ordning ikke er god nok, særlig i de store byene. Der har prisveksten på leiemarkedet i mange år vært større en den lille økningen studielånet får hvert år. Man sitter igjen med veldig lite etter at husleien er betalt.

    Samtidig klages det på at «kun 1 av 5 fullfører utdanning på normert tid». (Var en sak om det i Universitas før sommerferien.) Det er kanskje ikke så rart når nesten alle må jobbe ved siden av studiene…

  • Hei!

    Ja beklager, glemte nok å nevne i teksten at jeg har jobbet omtrent utelukkende i hele sommerferien.

  • For det første: Uventede, høye telefonregninger kan ikke være et tema i studiestøtte-debatten. (selv om jeg antar at det var en morsom kommentar). 
    Videre må det sies at prinsippet bak stipendordningen er at staten ser dette som lønnsomt fordi de tjener på at folk utdanner seg, både i form av nye inntekter og i form av økt kompetanse. Så det må legges et tak på at man ikke øser ut mer enn det som betales tilbake(indirekte eller direkte). Nå tror jeg også at vi ligger under det taket i dag. Når det gjelder bygd og by satt opp mot hverandre, så er det en veldig vanskelig sak. Da kan man jo si at det er mer kostbart å bo i Bergen pga. klima, enn i Oslo(utgifter til regntett utrustning). En annen sak er at det som er distrikter og ikke er det her i landet stort sett blir delt opp etter en tegnet strek og ikke etter de praktiske konsekvensene. Det er f.eks. sånn at gründere i Solør har lettere for å få støtte enn gründere i Odalen, fordi Odalen «ligger for nærme Oslo». I den praktiske hverdagen til innbyggerne er det ingen forskjell. Disse oppfatningene må totalrenoveres hvis man skal distriktsdifferensiere stipendordningen. 
    Min hjemby, Hamar, er også distrikt i forhold til Oslo eller Bergen, men prisene ligger på et langt høyere nivå enn det du skisserer i Volda. Skal man i så fall ha en aktiv analyse av eiendomsmarkedet til enhver tid, på de forskjellige stedene? Det vil koste enormt. 

    En annen ting er at du stort sett skriver om stipend, men vi får jo lån og stipend. Er det kun den delen som er stipend som må økes, eller kan det også være aktuelt å øke lånet?
    En helt annen side av denne saken er spørsmålet om det er for mange som tar utdanning. Da må i så fall kravene øke i takt med stipendordningen. 

    Jeg er helt enig i at vi bør ha pengene til skolestart, men jeg skjønner at det er vanskelig å dele ut penger før Lånekassen vet at vi faktisk møter opp. Det kunne vært en dobbelt bekreftelse, med at man får en måned etter 26. juli(eller det som er svarfrist til Samordna Opptak), og så må være bekreftet ved sitt lærested. Det kan også stilles krav om tilbakebetalingen av den første utbetalingen om man ikke skulle møte. Nå blir jeg selv skremt av at dette høres ut som mye byråkrati, men i dataalderen burde dette kunne løses effektivt. 

    For å oppsummere er jeg enig i at vi får lite, men vi må prøve å belyse alle sider av saken.
    Men det som er merkelig er at stipendordningen ikke går i takt med lønns- og prisøkning. Det må vi gå i sømmene her i landet. 

    (dette var raskt nedskriblede tanker, så håper det er forståelig formulert)

  • Du har helt rett i at telefonregninger ikke kan være et tema i studiestøtte-debatten, det ble mer tatt med for å poengtere min håpløshet. 

    Du sier at staten tjener på at folk utdanner seg, men tjener de på at folk får høye studielån, men dårlig utbytte grunnet jobbing ved siden av studier?
    Det med forskjell på by og bygd er en vanskelig sak som du sier, men om man skal begynne å regne utgifter til regntett utrustning, kan man like godt si at man må regne høyere bensinpriser i Nord-Norge. Vi lever i et langstrakt land som dessverre har forskjeller i pris på div ting. Nå mente jeg basale ting som bo- og matutgifter.

    Jeg nevnte vel bare stipend, men lånet var også med i tankene i innlegget jeg skrev. Nå er jeg ingen økonomistudent, så jeg skal ikke gå alt for grundig inn på om jeg mener at begge deler burde økes. Men jeg er ikke fremmed for at lånet også kunne økes.
    Hovedirritasjonen min ligger vel i at man ikke får lån/stipend i juni. Dette er faktisk et ganske stort problem i dagens studentverden, og det finnes mange gjennomsnittlige B-studenter som går ned to hakk på eksamen i juni pga jobb på siden.
    Jeg forstår at Lånekassen må ha en garanti for at vi faktisk møter opp på studiet og fortsetter utdanningen, før de utbetaler pengene. Forslaget du her kommer med er ikke dumt.

    Du har også et viktig poeng i at stipendordningen ikke går i takt med lønns- og prisøkning, enig!

  • Jeg tror det er helt individuelt hvor dårlig eller godt utbytte man får av å jobbe ved siden av studiene. Det vil variere fra fagfelt til fagfelt, og person til person. Noen jobber innenfor det fagfeltet de studerer fordi det gir et høyt faglig utbytte. 

    Nå var regntøyet et forslag satt på spissen. Men inndelingen av distriktene er ekstremt vanskelig, og jeg tror at kun mat- og boutgifter blir for snevert, da det er andre forhold fra sted til sted som spiller inn. Jeg tror det i den saken er lurest å la det være likt. Transportkostnader blir ofte høyere i mer grisgrendte strøk enn i de sentrale, så noen steder vil det veie opp for forskjellen i boutgifter. Og mange andre ting som vil variere, så igjen, jeg tror det er mest fornuftig å la summen være lik over hele landet. 

    • Du har nok rett i at det blir vanskelig å forskjellsbehandle distrikt og by. Men jeg sitter allikevel igjen med følelsen av at noe kan forbedres, og at (som tidligere nevnt) stipendordningen har store forbedringspotensialer. Det viktigste er nok det du tidligere nevnte med at stipendet (og lånet) burde øke på lik linje med lønns- og prisøkning.

      • Det kan gjøres mye, men jeg tror ikke løsningen er å forskjellsbehandle by og bygd. Det vil sannsynligvis koste mer enn det gavner og det vil svekke tilliten til systemet for de som velger å studere utenfor de store byene. 
        Jeg er også enig med mitt forrige forslag, men hvis det skal iverksettes må det nyanseres ytterligere. Man må fortsatt passe på at utgiftene ikke blir for voldsomme, for da er det plutselig ikke lønnsomt lenger. For å si det litt enkelt: det er ingen som tjener på å betale for å lære en person å bygge hus hvis han aldri bygger et. Nå er det flere studier der kompetansen er nyttig på mer enn kun ett område, men poenget er at støtten kan ikke koste mer enn den gir igjen. Men den diskusjonen kan også dreie seg om hvor mange som slipper inn på de forskjellige studiene.