Helt enig i at dagens ordning ikke er god nok, særlig i de store byene. Der har prisveksten på leiemarkedet i mange år vært større en den lille økningen studielånet får hvert år. Man sitter igjen med veldig lite etter at husleien er betalt.

Samtidig klages det på at «kun 1 av 5 fullfører utdanning på normert tid». (Var en sak om det i Universitas før sommerferien.) Det er kanskje ikke så rart når nesten alle må jobbe ved siden av studiene…

For det første: Uventede, høye telefonregninger kan ikke være et tema i studiestøtte-debatten. (selv om jeg antar at det var en morsom kommentar). 
Videre må det sies at prinsippet bak stipendordningen er at staten ser dette som lønnsomt fordi de tjener på at folk utdanner seg, både i form av nye inntekter og i form av økt kompetanse. Så det må legges et tak på at man ikke øser ut mer enn det som betales tilbake(indirekte eller direkte). Nå tror jeg også at vi ligger under det taket i dag. Når det gjelder bygd og by satt opp mot hverandre, så er det en veldig vanskelig sak. Da kan man jo si at det er mer kostbart å bo i Bergen pga. klima, enn i Oslo(utgifter til regntett utrustning). En annen sak er at det som er distrikter og ikke er det her i landet stort sett blir delt opp etter en tegnet strek og ikke etter de praktiske konsekvensene. Det er f.eks. sånn at gründere i Solør har lettere for å få støtte enn gründere i Odalen, fordi Odalen «ligger for nærme Oslo». I den praktiske hverdagen til innbyggerne er det ingen forskjell. Disse oppfatningene må totalrenoveres hvis man skal distriktsdifferensiere stipendordningen. 
Min hjemby, Hamar, er også distrikt i forhold til Oslo eller Bergen, men prisene ligger på et langt høyere nivå enn det du skisserer i Volda. Skal man i så fall ha en aktiv analyse av eiendomsmarkedet til enhver tid, på de forskjellige stedene? Det vil koste enormt. 

En annen ting er at du stort sett skriver om stipend, men vi får jo lån og stipend. Er det kun den delen som er stipend som må økes, eller kan det også være aktuelt å øke lånet?
En helt annen side av denne saken er spørsmålet om det er for mange som tar utdanning. Da må i så fall kravene øke i takt med stipendordningen. 

Jeg er helt enig i at vi bør ha pengene til skolestart, men jeg skjønner at det er vanskelig å dele ut penger før Lånekassen vet at vi faktisk møter opp. Det kunne vært en dobbelt bekreftelse, med at man får en måned etter 26. juli(eller det som er svarfrist til Samordna Opptak), og så må være bekreftet ved sitt lærested. Det kan også stilles krav om tilbakebetalingen av den første utbetalingen om man ikke skulle møte. Nå blir jeg selv skremt av at dette høres ut som mye byråkrati, men i dataalderen burde dette kunne løses effektivt. 

For å oppsummere er jeg enig i at vi får lite, men vi må prøve å belyse alle sider av saken.
Men det som er merkelig er at stipendordningen ikke går i takt med lønns- og prisøkning. Det må vi gå i sømmene her i landet. 

(dette var raskt nedskriblede tanker, så håper det er forståelig formulert)

Jeg tror det er helt individuelt hvor dårlig eller godt utbytte man får av å jobbe ved siden av studiene. Det vil variere fra fagfelt til fagfelt, og person til person. Noen jobber innenfor det fagfeltet de studerer fordi det gir et høyt faglig utbytte. 

Nå var regntøyet et forslag satt på spissen. Men inndelingen av distriktene er ekstremt vanskelig, og jeg tror at kun mat- og boutgifter blir for snevert, da det er andre forhold fra sted til sted som spiller inn. Jeg tror det i den saken er lurest å la det være likt. Transportkostnader blir ofte høyere i mer grisgrendte strøk enn i de sentrale, så noen steder vil det veie opp for forskjellen i boutgifter. Og mange andre ting som vil variere, så igjen, jeg tror det er mest fornuftig å la summen være lik over hele landet.