Retorikk – hvordan vi kommuniserer

Hva er retorikk? Hvordan påvirker det oss? Hvordan bør vi forholde oss til det?

To definisjoner

Det finnes hovedsaklig to betydninger av begrepet retorikk. Den første og snevre betydningen er kanskje den mest utbredte: Retorikk er kunsten å kunne overtale, å kunne snakke for seg, å vinne debatter.

Her er det ofte snakk om å vinne gehør for sin sak, og ikke delta i gjensidig dialog med andre. Den snevre betydningen av retorikk skal jeg ikke skrive mer om i denne omgang, ettersom jeg ikke omfavner tanken bak den.

Den andre betydningen av retorikk er den brede definisjonen: Hvordan vi kommuniserer og hvilke språklige og logiske virkemidler vi tar i bruk i samtaler, dialoger, leserinnlegg og så videre.

Retorikk er altomfattende

Retorikk omfatter alle former for kommunikasjon, selv om vi ikke alltid er klare over det. Enten vi skriver en bursdagshilsen, skolestil, debattinnlegg eller chatter på nettet, så benytter vi oss av retorikk.

Retorikk kan sies å være summen av alle språklige og kommunikasjonsmessige sider ved situasjon, avsender og mottaker, sak og argumentasjon, og til slutt uttrykk. I praksis kan dette være hvem vi er, hvordan vi fremstår, hvordan vi legger frem argumenter, hvilke språklige virkemidler vi velger ut og velger bort, og hva vi som avsendere forventer oss av mottaker.

Denne artikkelen skal ikke gå mer detaljert inn på alle sider ved retorikk, så vi lar mer omfattende beskrivelser og drøftinger ligge for denne gang.

God bruk av retorikk

Hensikten med retorikk må være å gjøre seg forstått og å forstå andre. Personen er således ikke viktig. Det vil si: Personlige egenskaper som utseende og privatliv skal som regel ikke ha noe å si for saken, men i saker der person A for eksempel står for noe som er i strid med det vedkommende har stått for i enn tidligere sak, da er det riktig å påpeke dette. Det er fremdeles personens meninger og standpunkter som står i fokus, og ikke selve personen.

Videre er det viktig å fokusere på selve saken, og ikke dra inn andre saker og eksempler som ikke har noe med det aktuelle temaet å gjøre. Mener du at et annet eksempel har relevans for saken, da må du argumentere for dette på en saklig og redelig måte.

Høflighet er også viktig. Det er ingen grunn til å skjelle ut eller være spydig mot folk som har andre meninger enn seg selv, og debattklimaet vil dessuten være mye mer trivelig hvis man viser vanlig folkeskikk. Se for deg at du er i samme rom med debattanten, eller at det er en gammel venn. Tell til ti hvis du blir provosert.

Retoriske retningslinjer

Her er noen retoriske retningslinjer det kan være nyttig å følge:

 

Noen begreper

Her er en oversikt over grunnleggende begreper, hentet fra Diskusjon.no:

Argument – Et argument består av en eller flere forutsetninger og en slutning, hvor foutsetningene støtter slutningen. Argumentet i seg selv kan bare være gyldig eller ugyldig, mens forutsetningene og slutningene enten er sanne eller usanne.

Deduktivt argument – I et deduktivt argument følger slutningen direkte av forutsetningene. Om alle forutsetningene er sanne, er slutningen også sann, forutsatt at argumentet er gyldig.

Induktivt argument – I et induktivt argument støtter eller sannsynliggjør forutsetningene slutningen, men slutningen følger ikke direkte av forutsetningene. Dermed kan slutningen være usann selv om forutsetningene er sanne og argumentet er gyldig. Induksjon er den tankgangen vi vanligvis bruker for å komme frem til konklusjoner i hverdagen.

Tankefeil – En tankefeil er en bevisst eller ubevisst feil i tankgangen som fører til et ugyldig argument. Forutsetningene gir med andre ord ikke tilstrekkelig støtte til slutningen. I et deduktivt argument er det en tankefeil om slutningen kan være usann selv om forutsetningene er sanne, mens i et induktivt argument er det en tankefeil om forutsetningenes sannhet ikke sannsynliggjør slutningen.

Lister over diverse tankefeil med forklaring finnes på disse nettstedene:

Paul Graham har skrevet essayet How to Disagree, der han forsøker å beskrive et såkalt uenighetshierarki:

DH0. Simpelt personangrep – Dette er den laveste formen for uenighet. Vi ser det ofte i form av at andre debattanter beskrives som for eksempel «idioter», «rasister» eller «troll».

DH1. Ad hominem – Argumentum ad hominem betyr argument mot personen, og er en tankefeil om det ikke er relevant, som det sjeldent er. Hvis det er noe galt med motdebattantens argumentasjon bør man angripe argumentasjonen, ikke debattanten. Hvis det ikke er noe galt med motdebattantens argumentasjon, hva har det å si hvem som bruker den?

DH2. Angrep på tone – Dette er et angrep på hvordan motdebattanten uttrykker seg. Selv om det går på hva som skrives, er det ikke stort bedre enn å gå på person. Det som betyr noe til syvende og sist er om argumentasjon er riktig eller feil.

DH3. Motsigelse – Først på dette nivået kommer vi til motsvar på selve budskapet. Den laveste formen for motsvar er å påstå det motsatte uten særlig begrunnelse. Noen ganger er det så åpenbart riktig at videre begrunnelse ikke behøves, men det skader aldri.

DH4. Motargument – Motargumentasjon er en begrunnet motsigelse, og først på dette nivået kan man bevise noe. Det er likevel ikke alltid relevant. Ofte diskuterer man forbi hverandre, gjerne fordi man baserer seg på feilaktige antakelser om motpartens standpunkt. Noen ganger er man til og med enig, men innser det ikke før man har diskutert i sirkler en stund, om man innser det i det hele tatt. Det kan være gode grunner til argumentere mot noe litt annerledes enn hva motparten sa, men da burde man si tydelig at man gjør det.

DH5. Motbevis – En av de mest overbevisende former for uenighet er grundig motbevis. Her angriper man direkte sitater og forklarer grundig hvorfor det motparten sier er feil. Hvis man ikke kan finne et faktisk sitat å være uenig med, argumenterer man gjerne med en stråmann.

DH6. Motbevis mot hovedpoenget – Den kraftigste formen for uenighet er å motbevise hovedpoenget. Selv så høyt som på DH5 kan man se uærlighet, ved at man angriper detaljer, selv så irrelevante elementer som skrivefeil. For å virkelig motbevise noe må man angripe hovedpoenget, eller ett av hovedpoengene. Da må man uttrykkelig forplikte seg til hva hovedpoenget er, som burde se slik ut:

Brukerens hovedpoeng ser ut til å være <X>, siden han sier:

<sitat>

Dette er feil av følgende grunner…

Sitatet som trekkes frem må ikke være det faktiske hovedpoenget. Det holder å motbevise noe det beror på.

 

Oppsummering

Hovedpoengene i denne artikkelen er:

 

Anbefalt litteratur

Retorikk i vår tid – en innføring i moderne retorisk teori (Jens E. Kjeldsen, 2. utgave, Spartacus forlag, 2006)