Learning Norwegian I — from a Romanic language speaker’s perspective

The goal of this post (and I hope the following ones) is to explain my experience as a learner of Norwegian, a language the last week I began to learn. I must admit that it was difficult to find a place in Barcelona where it was taught (at the end of this post I will explain some of the reasons I think could explain this), but I finally found one, the School of Modern Languages of the University of Barcelona. It’s an introductory course of 40 hours, twice days a week, two hours a day. We are eight people enrolled in the course.


Tanker om kleine helgeprogrammer – og feminisert TV-underholdning

NRK har «Tore på sporet». TV2 har «Hver gang vi møtes». To ulike programkonsepter, men utfallet blir det samme: Klein sosialpornografi som viser gråtende kjendiser og i NRKs tilfelle, tårepersere både foran kamera og i sofaen foran TV-en på søndag. Hva er det som gjør at slik TV-underholdning blir salgbart?


Some experiences as a teaching assistant

Some universities provide opportunities to their senior students to work as teaching assistants while finishing their degrees, in order to get some money and/or teaching experience. This was the case of the university I attended, where I got my computing degree. Since I was interested in teaching, I took a position as teaching assistant as soon as possible, which lasted two years.


Verdier og multikulturalisme

De som sier at multikulturalisme er en trussel mot norske verdier tar feil. Multikulturalisme er nemlig en del av våre verdier. Men spørsmålet er om denne verdien har lett for å «backfire» oss, eller om den bare er misforstått.

I den siste tiden har ordet «kultur» kanskje vært det ordet som har preget mest i spalteplassene i landet. Hadia Tajik ble kulturminister og ble ikke uventet bombardert med spørsmål fra FrPs urokråke Christian Tybring-Gjedde. Hun måtte svare på hva hun definerte norsk kultur. På mange måter er hun en del av vår nye virkelighet: En bygdejente med norsk-pakistansk bakgrunn, som snakker dialekt og som har norsk kjæreste. Åpenbart er dette en trussel for folk som lengter tilbake til en tid hvor mannen i pølseboden het Knut, og ikke Ali og at det fremste eksemplet på norsk kultur var bilder av Einar Gerhardsen med nikkers på fjelltur. Men de glemmer en ting: At kulturer kan endres, men verdier – og spesielt verdier det er verdt å kjempe for – vil aldri endres.


Myter og virkelighet rundt «Folk og røvere i Kardemomme By»

I et innlegg i Aftenposten, skriver den svenske teaterregissøren Sara Jupither om inntrykkene hun sitter med etter å ha tatt med poden på Nationaltheatrets tradisjonelle oppsetning av Thorbjørn Egners «Folk og røvere i Kardemomme By». Hun er ikke nevneverdig imponert over stykket og mener det hindrer arbeidet for mangfold og likestilling i generasjoner fremover. Hun går så langt som å kalle Kardemommeloven for høyreekstrem:

« (…) Vi får vite at politiet er for snilt og at den rådende filosofien er: «Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil.» Mantraet repeteres i det uendelige, og det forekommer meg skremmende likt den høyreekstreme retorikken. (I Sverige sier man «ta vare på deg selv og gi blaffen i andre».) (…) »