Mange har nettopp fått den tvilsomme æren av å betale NRK-lisens for første gang i sitt liv, mange har allerede betalt den i flere tiår. Ingen byråkrater skal kreve at det gjøres med et smil, selv om mantraer som «jeg betaler min skatt/lisens med glede!» har blitt populære smykker for folk som øyensynlig ikke er i stand til selv å delegere pengene sine til hva de anser som fornuftige formål. Jo da, jeg er glad i NRK, jeg. Faktisk så er det vel den eneste kanalen jeg ser nevneverdig på. Men det betyr ikke at jeg er for å tvinge medborgere til å åpne lommebøkene for at TV-kanalen(e)s kvalitet skal holde høy standard. Kringkastingsavgiften, som først så sitt lys i 1924, er for lengst blitt en anakronisme, og hører mer hjemme i en kommuniststat enn et liberalt samfunn som Norge.

For meg som liker NRK er det neppe like irriterende å logge inn på nettbanken med kodebrikke og KID-nummer, som hva det er for han som aldri har følt behov for å svitsje innom statskanalene. (Mange argumenterer riktig nok for at NRK3 har så mange fine HBO-serier, men disse kjøper jeg – og flere – på DVD i stedet for å tilpasse oss TV-kanalenes rigide sendeskjema, så her betaler i praksis flere av oss dobbelt opp.) Sistnevnte må på alle måter sies å ha gjort en veldig dårlig deal: Han betaler flere tusen kroner i året for noe han aldri drar verken nytte eller glede av. Nå rynker du kanskje pannen og sier: ”Men Andreas, ikke vær så vrang, han burde jo se på NRK. Der er det jo så mange fine programmer, så mye lærerikt og matnyttig. Masse politikk og utenriksstoff. Ingen har godt av å sitte for lenge og se på hjernedøde sitcoms og konfektmumsende talkshowverter med substansløst pjatt.”

Prekenen ovenfor er faktisk ingen stråmannkonstruksjon, men en fast gjenganger (om noe parafrasert) blant lisensapologeter; en hårreisende moralisme spredt utover av folk som tror verden går til helvete dersom ikke alle tilegner seg kunnskap om det som faktisk betyr noe. At hver og en har et slags kollektivt ansvar for å bli samfunnsoppdatert og klok. Idiotisk, selvsagt, men la oss for et lite sekund kjøpe det paternalistiske påskuddet bak lisensen: At NRK skal oppdra oss. At hvermannsen blir bitte litt dummere (noe vi, som et samfunn, ikke burde tillate dem å bli) for hver sending av Hotel Cæsar, Oprah, Paradise Hotel og liknende søppel man finner i de kommersielt orienterte kanalene. Men det er nå en gang sånn at disse som ikke liker NRK vil fremdeles se på Hotel Cæsar, Oprah og Paradise Hotel. Det hjelper ikke om man krever 100 kroner av dem i halvåret eller 10 000. NRK-hateren vil fremdeles ikke se på NRK, ikke med mindre det presses en pistolmunning mot tinningen hans. Likevel forlanges det av han at han skal betale for andres moro. Nekter han dette, betyr det i ytterste konsekvens fengsel.

Jon Michelet, den gang ansatt i kringkastingsrådet, besluttet med (visst nok) bred konsensus i 1983 at NRK ikke ville vise Dynastiet lenger, siden folk ble «dumme av å se på det». Han står fremdeles støtt ved denne påstanden, og spør formyndersk og velmenende: ”Trenger vi å vise en serie om overklasselivet i USA? Hvorfor skal vi amerikaniseres enda mer?” Svaret er såre enkelt: Dersom folk vil se en serie om overklasselivet i USA, har de vel et behov for det, ja. Men tross seriens popularitet, kunne NRK nekte folk å se hva de ønsket seg basert på følgende begrunnelse: Dynastiet på TV = dummere befolkning. En kanal avhengig av høye seertall vil være nødt til å gi seeren det han vil ha, noe jeg ikke ser noe galt i. Det er i hvert fall å foretrekke fremfor at en liten gruppe mennesker sitter og dikterer hva som burde bli vist for en hel nasjon, basert på løse antakelser om hva mannen i gata tar skade av og ikke – uten å være avhengig av at de betalende underholdes. (Etter heftige protester, kom Dynastiet imidlertid tilbake igjen på TV.)

Det er ikke sjelden velmenere tenderer til å dømme boken etter omslag og ikke innhold. For er det noe som sannsynliggjør at dersom man fjerner ”dum underholdning” på radio og TV, så vil tilhengerskaren i stedet benytte seg av de fornuftige og gode alternativene som å sette seg ned og lese Heidegger og Sartre, eller bedrive minerydding i Sudan? Nei. De vil selvfølgelig finne noe annet «dumt» å fordrive tiden med, som de selv finner kvaliteter i.

En morsom tilleggsopplysning er at Nicolae Ceauşescu (Romanias kommunistdiktator på 80-tallet) tillot såpeserien Dallas som eneste amerikanske serie på rumensk fjernsyn. Motivet var at seriens velstående protagonister skulle skremme rumenere med den onde kapitalismens dekadanse. Helt slik gikk det ikke til, og serien stimulerte i stedet misnøyen med kommunismen ytterligere, som i stor grad medvirket til revolusjonen i 1989.

Kanskje ingen solskinnshistorie for gamle AKP(m-l)-folk som Michelet, men for de av oss som synes mennesker betyr mer enn utopiske ideer klinger dette godt. Blir folk dummere nå som de har flere valgmuligheter enn noen gang tidligere? Nei. Faktum er at vi er smartere enn noen gang. Vi har ikke behov for byråkrater som leker mor og far. Ingen burde ha rett til å tvinge andre mennesker til å betale for tjenester de ikke benytter seg av, spesielt ikke TV-underholdning de ikke ser på eller radiokanaler de ikke lytter til. NRK burde for lengst ha blitt betal-TV eller reklamefinansiert. De som frykter at kvaliteten vil synke, får heller bla opp noen ekstra lapper selv fremfor å forlange at andre skal finansiere underholdningen deres.

Følg meg gjerne på Twitter: @ahardhaug