Hvem i GOP kan utfordre Obama?

Det stunder snart mot presidentvalg i USA, og slik forholdene ser ut for GOP (Grand Old Party – Republican Partys andre navn – journ.anm.) har flere presidentkandidater blitt utsilt gjennom det første nominasjonsvalget i Iowa og New Hampshire.  Republikanernes hittil eneste kvinnelige presidentkandidat Michelle Bachmann klarte ikke å sanke nok stemmer i hjemstaten Iowa (!) og ble dermed slått ut. Den erkekonservative Texas-guvernøren Rick Perry trakk også det korteste strået i både Iowa og New Hampshire. De som kom seirende ut er veteranen Mitt Romney, Ron Paul, Rick Santorum, Jon Huntsman og Newt Gingrich. Alle fem har ulike erfaringer politisk og ikke minst et svært forskjellig politisk syn sådan. Det store spørsmålet USA stiller seg er hvem av disse som kan bli Obamas utfordrer for neste embedsperiode i Det hvite hus.

William Mitt Romney er hittil den mest sannsynlige til å bli Obamas utfordrer. Han er tidligere kjent som OL-general under Vinter-OL i Salt Lake City i 2002, og er en tidligere suksessrik forretningsmann som hjalp konsernet Bain & Company fra å være en bedrift i krise til å bli en betydelig aktør på sitt felt. Han er ikke bare erfaring fra disse feltene, men har også vært svært aktiv innenfor Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige (mormonerne), hvor han har hatt prestestillinger. Han kan bli den første mormoner som har stilt seg som kandidat som USAs president. Et av kritiske punktene som vanligvis blir brukt mot ham er hans pragmatisme. Han har stor troverdighet innen økonomisk politikk, men har vært mer positiv til Obamas omstridte helsereform, som har falt tungt for den økonomisk konservative delen av Republikanerne – og da i særdeleshet Tea Party-bevegelsen. Men han er svært populær, og har også fått støtte av John McCain – tidligere utfordrer til Barack Obama.

Richard John «Rick» Santorum var først et ubeskrevet blad som overrasket alle ved å nå høyt opp i Iowa.

Han er i motsetning til Mitt Romney en mer kontroversiell skikkelse, og ikke minst en ultrakonservativ kandidat. Han er kjent for sine sterke meninger innenfor sosialpolitikk, familiepolitikkog ikke minst i USAs utenrikspolitikk ovenfor Iran. Han har jobbet som advokat og hatt en stilling i Ehtics and Public Policy Center i Washington. Han har vært en av de største kritikerne mot klimaforskning, og kalt den mainsteame forskningen for «junk science». Han er sågar også sterk motstander av homofiles rettigheter og abort. En slik kandidat er spiselig ovenfor den kristenkonservative delen av GOP som har hatt maktovertaket i partiet de siste årene. Han er en uredd mann som ikke tar fem øre for å si rett ut hva han mener, og dermed en tydeligere person enn Mitt Romney.

Ronald «Ron» Ernest Paul er også erfaren i gamet. Han prøvde å bli valgt til presidentkandidat forrige nominasjonsvalg i 2008, men ble slått av John McCain. Han er utdannet lege og regnes som en liberaler eller libertarianer. Han ønsker en ikke-inngripende utenrikspolitikk, og ønsker USAs monetære økonomi tilbake til stadiet før 1933. Han er dermed den mest isolasjonistiske kandidaten av dem alle. og er kjent som svært steil. Han kalles populært for «Dr. No» på grunn av sin medisinske bakgrunn kombinert ved å stemme imot alt som han mener bryter med Grunnloven. Han er også en hardnakket motstander av de fleste skatter og avgifter og ønsker heller ikke å delta i pensjonsordningen til Kongressen (!) Han stemte også imot krigen i Irak, Patriot Act og er også den politikeren som på tvers av partigrensene har flest militære velgere. Han er i likhet med Rick Santorum en som ikke er redd for å si hva han mener, og vil tilsynelatende ikke gripe inn i folks liv som Santorum (når det kommer til familiepolitikk). Med hans store velgerskare innenfor det militære, kan han utgjøre en betydelig utfordring til Romney, noe avstemningen i New Hampshire viste.

Newton Leroy «Newt» Gingrich er også en markant skikkelse som også kan markere seg. Han er historiker og har arbeidet som professor i historie. Han er særlig kjent som en markant kritiker mot islam og spesielt palestinerne. Han markerte seg med sitt syn ytterligere da han viste klar motstand til bygging av en moské i nærheten av Ground Zero i New York, og sammenlignet i et TV-program dette med en hendelse hvor nazister ønsket å sette opp nazistiske symboler ved et Holocaust-museum. Han har også flere svakheter. Det ene at han er første leder av Representantenes hus som har fått en etisk reprimande fra Huset. Slik sett avviker han fra resten. Han er ikke pragmatisk som Romney, og bruker en sterkere retorikk om islam enn resten.

Jon Huntsman

Jon Meade Huntsman Jr. er et spesielt tilfelle siden han er tidligere diplomat (ambassadør i Indonesia og representant for USA i Doha-runden) og betegner seg som sentrum-høyrepolitiker. Han er også kjent som forretningsmann. Han er opptatt av lavere skatter og avgifter og opptatt av borgerrettigheter (utenom kjønnsnøytrale ekteskap og liberalisering av abortloven), men er til gjengjeld for bekjempelse av klimaendringer. Slik sett er Huntsman den mest erfarne hva utenrikspolitikk angår, og en person hvis meninger og rulleblad kan gjøre ham spiselig for en flere type velgere.

Et parti i flere retninger: Republikanerne har siden tidl. president George W. Bush tid ligget med brukket rygg, og sliter ennå med etterdønningene fra deres tidligere upopulære president. De tapte ikke bare presidentmakten, men også andre muligheter til å sette dagsorden. Dessuten er frontene innad i partiet ganske steile og det har lenge vært dragkamp om hvilken retning partiet må ta for å atter bli valgbart igjen. Obama er kanskje upopulær for sin politikk, men velgerne vil kanskje åpenbart foretrekke en ny periode med ham, fremfor et parti de mener har skylden for den økonomiske krisen. Skal Republikanerne bli valgbare, må de ha en president som åpenbart må klare de to viktigste kriteriene som kan utgjøre en formidabel president – nemlig evnen til å lykkes innenriks så vel som utenrikspolitikk.

Hvem av kandidatene kan bli en perfekt utfordrer til President Obama
Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum nevner dette i sin bok om USAs presidenter. Der går det frem at en amerikansk president kan kanskje være populær og lykkes i innenrikspolitikken, men være og gjøre det stikk motsatte utenriks – og omvendt. Derfor må den som skal bli Obamas utfordrer kanskje klare begge deler for å ha sjanse til å vinne. De må rydde opp i en allerede skakkjørt økonomi, og tørre å ta upopulære avgjørelser som er høyst nødvendige for å få hjulene i gang. Samtidig må den som skal bli Obamas utfordrer ha mot til å konfrontere regimet i Iran og andre totalitære regimer – men på en måte som kan bli godt mottatt hos landets allierte, og ikke minst finne en løsning på spørsmålet på hvordan å tilpasse seg en stadig mer multipolar verden hvor BASIC-landene, BRIC-landene og ikke minst EU stadig spiller en større rolle, og vil få mer å si i årene fremover. Det vil medføre radikal nytenkning som ikke bare involverer militærmakt, men også handelspolitisk. Amerikansk økonomi må derfor tilpasses et stadig mer annerledes verdensmarked, og en dyktig amerikansk president må derfor forstå dette, og dermed forme politikken deretter. Men hvem av dem er mest tilbøyelige?

Den mest sannsynlige vil være Mitt Romney og Jon Huntsman siden de har vist seg som dyktige strateger innen økonomi ot utenrikspolitikk. De vil dermed også stå sterkere i forhold til å få til en god tone med landets allierte.  Ron Paul med sin isolasjonisme og beinharde holdning i økonomisk politikk vil dermed stå svakere i begge deler. Det samme vil Newt Gingrich og Rick Santorum siden begge har uttrykt seg farlig dumt i utenrikspolitikken og vist en større evne til å splitte mer enn å samle.

Men hva med Mitt Romney og Jon Huntsman? Begge vil bli vektlagt en evne til prgamatisme og troverdighet på sine felt. Men for Romneys del må han passe på å ikke bli for lik Obama. Det vil føre til en kjedelig valgkamp som i verste fall vil kjede velgerne og gjøre dem uengasjerte. For amerikanske velgere er i langt større grad mer opptatt av klare politiske skiller enn norske, og det vil synes. Samtidig er også tiden inne for GOP å vise mindre steilhet og ubøyelighet enn det som ble vist under Bush-administrasjonen, og velgerne har ennå ikke glemt grunnen til hvorfor Republikanerne tapte ovenfor Obama. For det andre må Huntsman også vise tydelig hans evne til å være en betydelig innenrikspolitiker enn kun en glimrende utenrikspolitiker. For hans positive syn på miljøpolitikken er ikke vanlig kost i USA, og slett ikke innad i Republikanernes rekker. Derfor må han vise seg som en god strateg når han skal begi seg ut på slike farvann. Samtidig viser målingene at Ron Pauls overtak på ham at han har ennå en lang vei å gå for å kunne utgjøre seg selv som en reell kandidat.

Hvis begge kan lære seg dette, og ikke minst skape troverdighet om dette – ja, da har de mulighet til å bli en reell utfordrer til President Barack Obama.