Arkiv for ‘Retrospeksjon’-kategorien


For dets fred slå lejr – tale for ettårsdagen av 22. juli 2011

Foto: Paal Sørensen 2011

 

Et år har gått siden datoen i dag ble en av de frykteligste dagene i Norges historie. Et år som har blitt en prøvelse for vårt spontane løfte om mer åpenhet og mer demokrati. Vi har lykkes langt på vei med dette.

Overskriften til denne artikkelen er siste verselinje i vår nasjonalsang. Hele verselinjer er følgende: «Også vil når det blir krevet, for dets fred, dets fred slå lejr.» Den beskriver at nordmennenes kamp for vår frihet er vunnet, men må forsvares når det blir nødvendig, og at vi vil dette. Vi gjorde dette.


The Republican Partys nominasjonsvalg: Florida.

Foto: Wikipedia

I går gikk turen for GOPs nominasjonsvalg til Florida. En viktig delstat og der en hissig duell som har pågått mellom Mitt Romney og Newt Gingrich skulle avgjøres. Slik målingene har sett ut, har Mitt Romney seiret over Newt Gingrich med klar margin. Med 67 % vant Romney overlegent over Gingrich som måtte nøye seg med sine «skarve» 31 %. Flere politiske kommentatorer har påpekt flere årsaker som at Romney har skjerpet tonen i valgkampen og at Gingrich har virket noe ukonsentrert. Selv ikke Gingrich skamløse publikumsfrieri om en ny romtidsalder for USA har syntes å slå an heller. Rick Santorum har foreløpig tatt en pause i valgkampen grunnet en syk datter. Veien for å overvinne Romney som Obamas utfordrer synes nå enda lenger og mer uoppnåelig, men det er mange delstater igjen, men likevel kan en seier i Florida være ganske clairvoyansk når det kommer til slutt resultatet.


The Republican Partys nominasjonsvalg: South Carolina

Foto: Wikipedia

Nominasjonsvalget tilspisses stadig og denne gangen ser Newt Gingrich ut til å bli en utfordring for  favoritten Mitt Romney. Resultatet er som følger:

Newt Gingrich: 40%

Mitt Romney: 28%

Rick Santorum: 17%

Ron Paul: 13%

Årsakene til valgresultatene har vært spekulert i etterkant. Mange mener at Newt Gingrich har strategisk nok satset mye av sitt skyts der borte. Han har selv uttalt at South Carolina «er hans andre hjem» og hans tilsynelatende skamløse publikumsfrieri har kanskje skaffet ham stemmer. Men likevel tror flere at Mitt Romney kan til syvende og sist bli den som utfordrer Obamas planer om en ny fireårsperiode i Det hvite hus. Stipendiat Hilmar L. Mjelde ved Institutt for sammenlignende politikk ved UIB påpeker at Romney kan vinne på grunn av at han har det mest profesjonelle valgkampapparatet, og at Gingrich satset mye her. Det kan nok stemme, men en ting som er verdt å merke seg er delstatens historie og konfliktlinjer som kan ha skapt en politisk kultur som kanskje kunne ha påvirket valgresultatet uansett.


Clash of (Musical and Minority-Related) Civilizations?

Foto: Wikipedia

Etter pinlige episoder fra Spellemannsprisutdelingen hvor et harryband fra Sande i Vestfold (før mest kjent som et sted man raskt kjører gjennom på vei til og fra Oslo) lanserte den mest beryktede takketalen i prisutdelingens historie med teite ordspill som «moccamenn», hvor Kaizers-gitarist Terje Winterstø Røthing beviste at øl ikke er bra for menneskeskalper i enkelte sammenhenger, hvor en dødelig fornærmet Tshawe Baqwa svarte med uttrykk som ikke akkurat falt i god jord for landets feminister (jeg avslører ikke hva Tshawe sa i anstendighetens tegn og fordi leserne av denne artikkelen sikkert allerede vet hva han sa. red.anm.), og ikke minst blandede reaksjoner fra Kultur-Norge. Etter at partene har skværet opp, har dagens aviser stilt denne delikate ikke-saken i et større perspektiv. For er denne episoden et uttrykk for en sosial kulturkollisjon der bygdeharryen med sin smårasistiske karslige machosjargong drar til byen og dummer seg ut som en musikalsk Bør Børson jr. ovenfor den etablerte kultureliten? Er det nok et eksempel på våre dagers uavklarte problemstilling om hva som er rasistiske ytringer eller ei? Og var det rett av kulturpersonligheter og menigmann (og meg selv inkludert) og komme med sterk fordømmelse i sosiale medier?


Arven etter Kim Jong Il

Nord-Koreas avdøde diktator Kim Jong Il etterlater seg et regime som regnes som verdens mest lukkede land. Et land som det finnes liten informasjon om, men noe vet vi: At Kim Jong Il etterlater seg et sterkt vanskjøttet diktatur hvor all opposisjon er forbudt, en ufri presse og ikke minst et folk som har gjennom flere år levd i hungersnød som følge av landets hang til total uavhengighet fra omverdenen. Kim Jong Ils sønn, den 27 år gamle Kim Jong Un har ikke ligget på latsiden: Han har turnert landet rundt og undersøkt forsvarsmakten og ikke minst lovet å løslate noen politiske fanger. Det synes å være et spill for galleriet, men det store spørsmålet er om arven etter Kim Jong Il og hans far Kim Il Sung er et mer ustabilt regime som begynner å rakne?