Et tegn på at man bor i verdens rikeste land, er når det som vekker harme i debatten er flaggbruk på nasjonaldagen. Oppriktig talt, så er jeg ganske lei debatten. Men siden den har en tendens til å gå for langt, så markerer jeg mitt standpunkt til bruk av utenlandske flagg på 17. mai. Jeg er nemlig FOR utenlandske flagg på 17. mai. Her er mine begrunnelser for dette:
I forrige uke gikk et stykke britisk historie bort. Etter ti år med blant annet demens og svak helse gikk Storbritannias – og Europas – første kvinnelige statsminister Margaret Thatcher bort. Hennes død har så langt vært sterkt delt hva reaksjoner angår. For de som er på høyresiden – inkludert undertegnede – har markert hennes død med hyllest til henne. Den politiske venstresiden har gjort alt for å bagatellisere en sterkt mislikt politisk motstander. Enten å bagatellisere hennes arv til verdenshistorien, eller rett og slett feire at hun er død med champagne og demonstrasjoner med hatslagord både verbalt og på plakater. Hvorfor er den tidligere statsministeren både elsket og hatet?
Først av alt: Gratulerer til alle kvinner i verden med dagen! Men det er desto større grunn til gratulere norske kvinner spesielt siden det i år er 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett. Siden kvinner skal hylles, gjør vi i Rostrum også dette! Jeg vil gi her eksempler på flotte og dyktige kvinner (i uprioritert rekkefølge) som var/er aktive i samfunnet og som har markert seg på flere ulike felt.
De som sier at multikulturalisme er en trussel mot norske verdier tar feil. Multikulturalisme er nemlig en del av våre verdier. Men spørsmålet er om denne verdien har lett for å «backfire» oss, eller om den bare er misforstått.
I et innlegg i Aftenposten, skriver den svenske teaterregissøren Sara Jupither om inntrykkene hun sitter med etter å ha tatt med poden på Nationaltheatrets tradisjonelle oppsetning av Thorbjørn Egners «Folk og røvere i Kardemomme By». Hun er ikke nevneverdig imponert over stykket og mener det hindrer arbeidet for mangfold og likestilling i generasjoner fremover. Hun går så langt som å kalle Kardemommeloven for høyreekstrem.