Ane Dahl Torps korstog mot FrP.

At kulturpersonligheter og FrP ofte har et like godt forhold til hverandre som de amerikanske erkefiendene Tom og Jerry, er intet nytt i nyhetssammenheng. Men ordbruken norske skuespillere har brukt ovenfor FrP er like komisk som den er tragisk for norsk debatt – noe den profilerte skuespilleren Ane Dahl Torp beviser i Dagbladet.

Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

Hun langer mot FrPs asylpolitikk og kaller FrP for både «dumme og slemme». Videre sier hun at de «mangler solidaritet og det globale solidariske grunnsynet jeg stemmer på». Det er helt fair å mene det, men ved å kalle dem dumme og slemme legger Dahl Torp seg på et lavmål som hverken tjener henne eller debatten rundt dagens asylpolitikk overhodet. Men hva gjør FrP så ille, at man elsker å hate dem?

Det er ikke første gang Ane Dahl Torp har uttrykt seg farlig historieløst i politiske spørsmål. Jeg husker fremdeles at det knøt seg i min historikermage da hun i forkant av lanseringen av filmen Gymnaslærer Pedersen hyllet AKP (m-l) for «deres idealisme». AKP-erne var riktignok idealistiske. Så idealistiske at de forfektet regimer som sto for folkemord i Kambodsja, Kina, Vietnam og som i sin ideologiske blindhet vendte det døve øret til da nyheter om disse grusomhetene kom for dagen. Så, Ane Dahl Torp – er det da bedre å hylle støttespillere til massemordere og despotiske regimer og helt greit å demonisere FrP? Et parti som forfekter demokrati like mye som andre politiske partier i Norge?

På den andre siden kan jeg medgi at jeg ikke akkurat er enig med alt av FrPs kulturpolitikk. Jeg er fremdeles forarget på FrP for deres holdning til nytt Munch-museum i Bjørvika, og jeg støtter dem heller ikke når enkelte representanter begår lovbrudd, uttrykker seg farlig upassende i etterkant av Utøya-massakren o.l. Men jeg vil aldri synke ned til Ane Dahl Torps lavmål av den grunn!  Jeg skjærer heller ikke alle FrP-ere over en kam heller – snarere tvert imot!

I sommer seilte jeg i Kroatia med et mannskap som bestod nesten utelukkende av FrP-folk – deriblant to stortingsrepresentanter. Dette ble en utrolig fin seials med flere gode minner. Ane Dahl Torp kan gjerne si at FrP-ere er dumme og slemme, men de som jeg seilte med –  svært hyggelige og ditto oppegående mennesker – det er det FrP jeg kjenner! Vi hadde noen ideologiske stridigheter, men kalte hverandre aldri dumme eller slemme! Det overlater vi til andre folk, for å si det slik!

Men hva gjør at skuespillere og andre kulturpersonligheter hater FrP? Er det kulturpolitikken deres, eller en myte om at FrPs medlemmer og velgere er mindre raffinerte. Det hersker tydeligvis myter om at en ekte FrP er bilister som er skeptisk til alt som er fremmed. Så ille kan det ikke være. Hvis de hadde vært det, hadde de ikke prøvd ut nye ting som ikke er norsk. Jeg har ikke tall på hvor mange FrP-ere som har kjøpt kebab etter en hard kveld på byen, eller har spist pizza (italiensk) eller spist taco (mexicansk). Hvis dette kalles å være skeptisk til alt som er fremmed, så er jeg dronningen av Saba! Men kanskje dette munner ut i en annen ting: At FrPs kulturpolitikk innebærer at norske kunstnere kanskje må jobbe litt mer og slite litt mer for føden. Det produseres mye norsk film (for mange?) og det er mye bra, men også flere middelmådige. Disse filmene har vunnet flere priser i Norge, men at de er verdige for Oscar, BAFTA, Gullpalmen i Cannes, Gullbjørnen i Berlin og Gulløven i Venezia – er helt gal tanke. dessuten kan også norsk kulturpolitikk tjene på denne tankegangen. Det sies at det er i lidelsen man skaper noe stort. Henrik Ibsen måtte lide flere nederlag i Norge før han skrev sine beste stykker i utlandet (hovedsaklig i Italia) og Knut Hamsun skrev sin bemerkelsesverdige debutroman Sult etter å ha flakket omkring som en fattig og uthungret kunstner i Oslo. Disse blir lest over hele verden og husket i flere år fremover. Kanskje kunne norske kunstnere lært noe av disse?

At norske kunstnere skal slite i verdens rikeste og mest sosialdemokratiske land fremstår for norske kunstnere som en helt gal tanke. Det er fair å ville ha et levebrød, men det får være grenser for hvor mye man kan forlange for så å produsere masse middelmådig!

Tilbake til asyldebatten: Ane Dahl Torp har også tydeligvis ikke fått med seg en ting: At FrP  Mener lesbisk par må beskyttes på linje med Krekar. Dersom hun mener at de er dumme og slemme da, så er dette uttrykk for manglende politiske kunnskaper.

Så hvis det er slik Ane Dahl Torp vil bidra til samfunnsdebatten – så ber jeg henne om å holde seg til den arenaen hun åpenbart har mest greie på – teaterscenen og foran kameraet!


  • Edyblie

    FRP folk er jo som regel dumme og slemme, så jeg skjønner ikke helt problemet.