Denne overskriften er hentet fra tidligere britisk opposisjonsleder David Cameron som adresserte denne setningen til den daværende britiske finansministeren Gordon Brown. Men ser man litt nærmere på setningen, så gir den ganske enkelt Høyre-koden som Aps kode-knekker Martin Kolberg er ute etter å avsløre.
Det er ikke lenge igjen til valget, og stemningen i den rød-grønne leiren er spent. Flere saker har skandalisert regjeringen, og Ap sliter tydelig med oppslutningen når de stort sett har brukt tiden til å omtale Høyres politikk. Men skandalene og forsøkene på å svartmale andre partier er ikke de eneste to tingene som vil kaste dem ut av Regjeringskvartalet. Det skyldes også at de er analoge politikere i en politisk digital tidsalder. De har rett og slett gått fra Trygve Brattelis ord som muliggjorde Aps gullalder for en hårete håndfull år siden: De forstår ikke sin tid, og gir ikke svar folk tror på.
Et tegn på at man bor i verdens rikeste land, er når det som vekker harme i debatten er flaggbruk på nasjonaldagen. Oppriktig talt, så er jeg ganske lei debatten. Men siden den har en tendens til å gå for langt, så markerer jeg mitt standpunkt til bruk av utenlandske flagg på 17. mai. Jeg er nemlig FOR utenlandske flagg på 17. mai. Her er mine begrunnelser for dette:
- Resultatet på Stortingsvalget vil ikke ha noen betydning på finanspolitikken.
- Landet hadde en BNP vekst på 3,2 % for 2012.
- Det er fortsatt høy aktivitet på norsk kontinentalsokkel, men den vil falle fra 2020.
- Statens Pensjonsfond Utland har oversteget 4000 milliarder norske kroner.
- En norsk boligboble er reell.
- «Den norske syken» vil inntreffe før eller siden.
– Du vil ikke tro hvor enkelt og billig det faktisk er å lage knekkebrød selv.
I forrige uke gikk et stykke britisk historie bort. Etter ti år med blant annet demens og svak helse gikk Storbritannias – og Europas – første kvinnelige statsminister Margaret Thatcher bort. Hennes død har så langt vært sterkt delt hva reaksjoner angår. For de som er på høyresiden – inkludert undertegnede – har markert hennes død med hyllest til henne. Den politiske venstresiden har gjort alt for å bagatellisere en sterkt mislikt politisk motstander. Enten å bagatellisere hennes arv til verdenshistorien, eller rett og slett feire at hun er død med champagne og demonstrasjoner med hatslagord både verbalt og på plakater. Hvorfor er den tidligere statsministeren både elsket og hatet?